Idrettslagenes skatteplikt

Idrettslag er fritatt for skatt på inntekter som opptjenes i forbindelse med gjennomføringen av idrettslagets formål. Inntekt fra andre aktiviteter i idrettslaget kan imidlertid være skattepliktig inntekt, jfr. nærmere om dette nedenfor.
 

Skattefrie inntekter

For idrettslag vil følgende inntekter typisk være skattefrie: Medlemskontingenter, startkontingenter, treningsavgifter, billettinntekter ved arrangementer, offentlige bidrag, rene gaver og tilskudd, overgangssummer, inntekt fra fjernsyn og andre medier for overføring av arrangementer, inntekt av medlemsmøter (klubbaftener, møter, tilstelninger) og salg av supporterutstyr. Disse inntektene er skattefrie, uavhengig av inntektens størrelse.

For idrettslag er det også gitt særskilte regler om beløpsgrensene for økonomisk aktivitet og om unntak for plikt til å svare arbeidsgiveravgift. Det er dessuten fradragsrett innenfor visse grenser for pengegaver.
 

Skattepliktige inntekter

Enkelte aktiviteter hos idrettslagene kan være skattepliktige dersom det utøves økonomisk virksomhet som ikke går ut på å gjennomføre idrettslagets ideelle formål og som drives i et visst omfang og har en viss varighet. For idrettslag må imidlertid slik økonomisk aktivitet i inntektsåret under enhver omstendighet overstige 140 000 kr i omsetning for å være skattepliktig. Eksempler på aktiviteter som kan være skattepliktige når omsetningen samlet overstiger kr 140 000:

Loppemarked 
Bingovirksomhet 
Utleie 
Kiosk- eller kafédrift 
Inntektsbringende reklamevirksomhet 
Flytteoppdrag 
Annen tjenesteyting mot vederlag
 

Det er ikke mulig å fastsette en bestemt grense for antall arrangementer eller oppdrag i løpet av et år, før aktiviteten blir skattepliktig økonomisk virksomhet. Ett eller noen få enkeltstående arrangementer, f.eks. bingovirksomhet eller loppemarked, vil ofte ha et så tilfeldig preg at det ikke regnes som økonomisk virksomhet, og inntekten vil da være skattefri for idrettslaget. Forutsetningen er at arrangementet eller oppdraget ikke strekker seg over lengre tid. Får imidlertid idrettslaget oppdrag som følge av aktiv markedsføring, det kan f.eks. dreie seg om flytteoppdrag, kan disse typer oppdrag regnes som skattepliktig økonomisk virksomhet. Rent unntaksvis kan også basarer og lotterier ha et omfang og en varighet som gjør at det må regnes som skattepliktig økonomisk virksomhet. Dersom et idrettslag omsetter varer fra en kiosk eller kafé med faste, daglige åpningstider, vil dette kunne regnes som økonomisk virksomhet, uansett om kiosken eller kafeen er plassert på eller i tilknytning til, f.eks. et idrettsanlegg. Kiosk- eller kafédrift regnes imidlertid som regel ikke som skattepliktig økonomisk virksomhet dersom kiosken eller kafeen kun er åpen under arrangementer eller trening - har omsetning som retter seg mot tilskuere og deltakere - har et begrenset utvalg av typiske kiosk- eller kafévarer og - betjenes av ulønnet personale. Sponsor- og reklameinntekter vil normalt være fritatt for inntektsskatt. Dette gjelder selv om slike inntekter er avgiftspliktige etter merverdiavgiftsreglene. I en høyesterettsdom fra 1997 er det fastslått at salg av supporterutstyr i en fotballklubb ikke er skattepliktig økonomisk virksomhet.
 

Når aktivitetene er av et slikt omfang, og har en slik varighet som tilsier at det drives økonomisk virksomhet, blir organisasjonen likevel ikke skattepliktig før samlet brutto omsetning er over 140 000 kr. Er brutto omsetning fra slike aktiviteter høyere enn kr 140 000, blir idrettslaget skattepliktig for hele overskuddet fra denne økonomiske virksomheten.

Et idrettslag vil ha fradragsrett for kostnader til den skattepliktige delen av virksomheten. Det gjelder de alminnelige driftskostnadene, som f.eks. kostnader til lønn, innkjøp av varer, annonsekostnader og transportkostnader. Også rentekostnader på lån knyttet til den skattepliktige delen av virksomheten gir fradragsrett. Det er altså ikke fradragsrett for noen av kostnadene som knytter seg til den ideelle (skattefrie) delen av virksomheten. Det er bare de faktiske kostnader som kan trekkes fra. Har idrettslaget driftsmidler som inngår i den skattepliktige virksomheten, får organisasjonen fradrag for de avskrivninger som foretas. Skulle idrettslaget få underskudd i den skattepliktige virksomheten ett år, kan dette underskuddet framføres mot eventuelt skattepliktig overskudd i de etterfølgende inntektsår. Nettoinntekten av idrettslagets økonomiske virksomhet (brutto inntekter minus kostnader) er idrettslagets inntektsskattegrunnlag. For tiden (2020) skattlegges dette med 22 prosent.
 

Formuesskatt

Har et idrettslag skattepliktige inntekter, skal det også betale formuesskatt av de formuesobjekter som benyttes i denne virksomheten.