Oversikt over plan- og reguleringsprosesser relatert til skytterbaner

Innledning

I det følgende vil vi gi en generell oversikt over kommunens behandling av kommuneplaner og reguleringsplaner, samt hvordan private personer (inkludert skytterlag) kan søke om å etablere en skytebane. Deretter vi vi redegjøre for hva en skytterklubb bør innta i en søknad, enten det søkes om å etablere en skytebane eller søkes om dispensasjon fra gjeldende kommuneplaner.   

 

Kommunens behandling av kommuneplan og reguleringsplan

 

Kommuneplanen

Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommuneansvaret og forvaltningen av arealressursene. Kommuneplanen består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Samfunnsdelen skal omfatte langsiktige utfordringer hva gjelder miljø, mål og strategier og handlingsdelen skal konkretisere planen og gi grunnlag for kommunens prioriteringer av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver. Arealdelen er et kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen. Arealdelen skal vise hvor i kommunen utbygging kan skje og hvilke arealer som skal brukes til landbruk, natur eller friluftsliv.

 

Et planforslag (samfunnsdelen eller arealdelen) skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelser og eventuelt å fremme innsigelser skal være på minst seks uker (omfatter statlige organer). Privatpersoner (inkludert idrettslag) kan komme med merknader til planutkastet. Det er ikke adgang til å klage på kommunens vedtak om arealdel.

 

Reguleringsplanen

En reguleringsplan er et detaljert arealkart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Det er to typer reguleringsplaner; områderegulering og detaljregulering. Detaljregulering er planformen for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak (inkludert etablering av skytebaner). Alle har rett til å utarbeide forslag til detaljregulering. For private detaljreguleringsforslag (inkludert fra idrettslag) har forslagsstiller krav på at forslaget behandles og at kommunen tar standpunkt til om forslaget skal fremmes.  Planforslaget skal utarbeides av fagkyndige, og dersom forslaget innebærer store avvik fra overordnende planer skal tiltakshaver utrede konsekvensene av avviket.

 

En vedtatt reguleringsplan er bindende for fremtidig arealbruk i området. Dersom det fremmes en byggesøknad som er i tråd med reguleringsplanen skal den godkjennes dersom tiltaket er i henhold til planen og byggesaksbestemmelsene. En reguleringsplan er grunnlag for ekspropriasjon. Det kan også søkes om dispensasjon fra reguleringsplanen.

 

Private forslag til detaljregulering (for eksempel fra idrettslag) skal først legges frem for kommunen i et møte (oppstartsmøte). Kommunen skal da avklare hvilke krav som stilles til planforslaget og samtidig gi råd og bistand i planarbeidet. Er planen i konflikt med overordnet plan må tiltakshaver utrede konsekvensene av avviket. Det er kommunen som avgjør om planforslaget skal fremmes, og avgjørelsen skal foreligge innen 12 uker. En privat forslagsstiller har ikke klageadgang, men kan be kommunestyret om å behandle saken dersom forslaget er i henhold til kommuneplanen.

 

Søknad om dispensasjon fra gjeldende kommuneplaner (inkludert reguleringsplan)

Etter plan- og bygningslovens (pbl) § 19-2 (2) kan kommunen gi dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i elle i medhold av pbl dersom hensynet bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt og fordelen ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. En dispensasjon innebærer at tiltakshaver etter søknad kan få tillatelse til å gjennomføre et tiltak i strid med blant annet gjeldende arealplaner. Innvilgelse av dispensasjonssøknad betyr at kommunen gjør et unntak fra de arealplaner den selv har vedtatt. Det kan f.eks. dispenseres fra kommuneplanens arealdel med bestemmelser, og fra reguleringsplaner med bestemmelser.

 

En dispensasjon kan gis på en bestem tid eller være tidsubestemt.

 

I henhold til pbl § 19-1 skal regionale og statlige myndigheter uttale seg om saken før den avgjøres, forutsatt at slike organer blir berører av dispensasjonen. I tillegg skal naboer varsles, samt andre som har rettslig klageinteresse i sakens anledning. 

 

Etter pbl § 19-2 (2) må følgende to vilkår være oppfylt før dispensasjon kan innvilges:

Hensynet bak bestemmelsen det dispenserer fra, eller hensynet i lovens formålsbestemmelse må ikke bli vesentlig tilsidesatt

Fordelen ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering

 

Bestemmelsens første vilkår forutsetter at det fremskaffes oversikt over hvilke hensyn som ligger bak den bestemmelsen det skal søkes dispensasjon fra. Dersom disse hensynene blir vesentlig tilsidesatt kan det ikke gis dispensasjon.

 

Forutsatt at vilkår nr. 1 er oppfylt blir spørsmålet om fordelen ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene ved å ikke innvilge dispensasjon. Ordlyden danner grunnlag for en bred interesseavveining av sakens totalitet. Av lovens forarbeider fremgår det at det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon i den enkelte sak. Hensyn som normalt vektlegges av kommunene er blant annet miljøhensyn, økonomiske- og næringshensyn, trafikale forhold, estetiske hensyn, sosiale hensyn, hensynet til friluftsliv og helse, barns interesser og lignende.

 

Dersom en dispensasjonssøknad berører naturmangfold, herunder biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, landskap, jf. naturmangfoldloven § 7, skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn for kommunens saksbehandling og fremgå av vedtakets begrunnelse. Disse prinsippene er prinsippet om «kunnskapsgrunnlaget», «føre-var-prinsippet» og «prinsippet om samlet belastning».

 

Kravene i naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven må ses i sammenheng, slik at oppfyllelse av de to lovenes krav i størst mulig grad samordnes, integreres og synliggjøres i dispensasjonssøknaden. Omtalen av naturmangfoldloven må tilpasses forholdene i den enkelte sak. Hva gjelder krav til vurderingen etter Naturmangfoldloven viser vi til veilederen fra 2012 – “Naturmangfoldloven kapittel II; Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk”, som ble utgitt av Miljøverndepartementet.

 

Vi understreker avslutningsvis at selv om vilkårene for å gi dispensasjon foreligger, er allikevel ikke kommunen forpliktet til å gi dispensasjon.  

 

Viktige momenter i en søknad til kommunen

I en søknad om å etablere en skytebane eller en dispensasjonssøknad, er det viktig å få frem følgende forhold:

En beskrivelse av idrettslaget (stiftelsesdato, antall medlemmer, arrangementer osv)

En beskrivelse av tiltaket

Anlegg (geværbane, pistolbane, leirduebane) våpentyper og skyteretning  

Ankomst, interne veier, parkeringsplasser, klubbhus, lager, skivevoller, anvisergraver og sikkerhetsanlegg

Omfanget av skytingen, dvs åpningstider, antall skudd per år mv

Av Askøy kommunes behandling av Askøy Skytterlags søknad om skytebane på Munkebotn fremgår det at vanlige åpningstider for skytebaner i Norge er: «mellom kl. 0800-2100 3-4 kvelder i uken, 0800-1800 lørdager og 1200-1900 søndager»

Tiltakets innretning ift sikkerhet, jf. blant annet «Forskrift om kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner» med vedlegg om sikkerhetsbestemmelser

Tiltakets forhold til gjeldende kommuneplaner

Det bør foretas en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) hva gjelder sikkerhet, forurensning, naturgitte forhold og ulovlige handlinger som blant annet inkluderer følgende forhold:Dokumentasjon på støy i henhold til «Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442» («støyretningslinjen T-1442»)

Det må redegjøres for blant annet støydemping av standplasser, sikkerhetsvoller og kulefang bak skyteskivene med formål å minimere konflikter ift berørte naboer og andre interesser i nærområdet

Det er et nasjonalt mål at støyplagen skal reduseres med 10 % innen 2020, jf. Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand

Dokumentasjon på tiltakets eventuelle innvirkning på nærområdets klima og forurensning. Forurensningsloven stiller krav til en vurdering av forurensningsfaren. Det bør avklares om det er behov for tiltak for å redusere utlekking av tungmetaller fra kulefanget. Jordbruksarealer må kartlegges ift metallforurensing og eventuell konflikt med jordbruksproduksjon.  

Tiltaket må vurderes ift naturmangfoldloven og forskrift til utvalgte naturtyper. Det må ta hensyn til «føre – var – prinsippet» i lovens § 9. Det bør tas vannprøver i bekker, og ras, skred og radonfare bør redegjøres for.  

 

Dersom det må søkes om dispensasjon, vises det i tillegg til de forhold som fremgår av pkt. 2 i denne redegjørelsen.