top of page

Lønn, godtgjørelser og arbeidsgiveravgift (pr. 1/1-2020)

1. Innledning

Som arbeidsgiver er idrettslag langt på vei underlagt de samme regelsett som gjelder for øvrig i samfunnet. Det foreligger imidlertid enkelte særregler hva gjelder behandling av lønn, arbeidsgiveravgift og godtgjørelser innen idretten. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste reglene/bestemmelsene.

  

2. Lønn og lønnsinnberetning

Som arbeidsinntekt regnes lønn, honorar, feriepenger og annen godtgjørelse vunnet ved arbeid i og utenfor tjenesteforhold, men ikke i virksomhet. Som annen godtgjørelse anses blant annet tantieme, gratiale, ventepenger, drikkepenger, provisjon, premier, priser, stipend og lignende ytelser. Med naturalytelse menes enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler.

 

Idrettslag er fritatt fra plikten til å sende inn lønnsoppgave når samlet utbetaling til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 10 000. Overskrides beløpsgrensen, skal hele beløpet lønnsinnberettes.


Lønn under grensen for innberetningsplikt regnes som skattefri arbeidsinntekt, og idrettslaget er da også fritatt for forskuddstrekk i slike lønnsutbetalinger.

 

3. Utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser

Utgiftsgodtgjørelser er godtgjørelser som en arbeids- eller oppdragsgiver utbetaler, normalt i penger, til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid/oppdrag eller verv.

 

Utgiftsgodtgjørelser dekker normalt bare kostnader som er fradragsberettiget ved ligning, men kan i tillegg inneholde arbeidsvederlag. Arbeidsgivers refusjon av arbeidstakers kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid/oppdrag eller verv blir i mange sammenhenger behandlet på samme måte som en utgiftsgodtgjørelse. Refunderer arbeidsgiver slike kostnader på grunnlag av originalbilag som legges ved arbeidsgivers regnskap, blir refusjon i mange sammenhenger å behandle som arbeidsgivers kostnader, og ikke som utgiftsgodtgjørelse.

 

Vi skiller mellom utgiftsgodtgjørelse og refusjon. Utgiftsgodtgjørelse er ytelser som en arbeidstaker mottar til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid. Her er det snakk om egne satser og ikke dekning av faktiske utgifter. Dekning av faktiske utgifter kalles refusjon.

 

Arbeidstaker og arbeidsgiver står i utgangspunktet fritt til å avtale hvordan og hvor mye som skal dekkes av reiseutgiftene. Men for å unngå skatt og arbeidsgiveravgift ved utgiftsgodtgjørelser, skal utgiftsgodtgjørelsen kun dekke de faktiske kostnadene ved reisen. Skatteloven sier at det skal betales skatt av utgiftsgodtgjørelser som gir overskudd etter at faktiske kostnader er dekket eller utgiftsgodtgjørelser som dekker private utgifter. Dersom utgiftsgodtgjørelsen utløser skatteplikt, vil den også utløse arbeidsgiveravgiftsplikt.

 

Får arbeidstaker refundert andre reisekostnader enn kostnadene ved bruk av egen bil (jfr. nedenfor), er det et vilkår for skattefritak at kostnadene dokumenteres med kvittering eller annet originalbilag.

 

Særlig om bilgodtgjørelse:

Skjer dekning av arbeidsreise som bilgodtgjørelse, er det et vilkår for skattefritaket at godtgjørelsen ikke overstiger de satser som er fastsatt i takseringsreglene for beskatning av overskudd på kilometergodtgjørelse for bruk av egen bil.

 

Bilgodtgjørelse skal legitimeres ved reiseregning utarbeidet av arbeidstakeren. Reiseregningen må inneholde følgende opplysninger:

 

 - arbeidstakers navn, adresse og underskrift

 - dato for avreise og hjemkomst for hver reise

 - formålet med reisen

 - fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer, og

 - total utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller (eventuelt trippteller) ved begynnelsen og slutten av hver reise.

 

Særskilt for idretten:

Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for innberetning, jfr. punkt 2 ovenfor, eller lønn som overstiger kr 10 000, vil såkalt trekkfri utgiftsgodtgjørelse (for eksempel trikke-/busspenger og utgifter til treningstøy mv) som utbetales til dekning av merkostnader med inntil kr 10 000 ved et medlems innsats eller opptreden for sitt idrettslag, være fritatt for lønnsinnberetning. Det samme gjelder trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til person i lønnet stilling i idrettslaget til dekning av kostnader til transport til og fra arrangementer mv. hvor idrettslaget medvirker. Når slike utgiftsgodtgjørelser til en person i løpet av inntektsåret samlet overstiger kr 10 000, skal likevel hele utgiftsgodtgjørelsen lønnsinnberettes.

 

Naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangementer (unntatt fri bil), kost og losji ved slike, fritt utstyr mv., når slikt ytes i idrettslagets interesse, er unntatt fra lønnsinnberetning uten hensyn til om det er utbetalt lønn eller trekkfri utgiftsgodtgjørelse som overstiger grensene for innberetning eller ikke.


Idrettslagets dekning av arbeidsreise regnes ikke som skattepliktig inntekt når skattyterens øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger kr 80 000 i inntektsåret. Den skattefrie fordelen kreves i disse tilfellene heller ikke lønnsinnberettet når den årlige utbetalingen til skattyteren ikke overskrider kr 10 000. Overskrides denne grensen skal hele beløpet innberettes.

 

4. Arbeidsgiveravgift 
Idrettslag er fritatt for å betale arbeidsgiveravgift for lønnsutbetalinger som ikke er knyttet til idrettslagets eventuelle skattepliktige økonomiske virksomhet (næringsvirksomhet, jfr. nedenfor). Dette fritaket for arbeidsgiveravgift gjelder imidlertid bare dersom organisasjonens totale lønnsutgifter er under kr 800 000, og bare for lønnsutbetalinger opp til kr 80 000 per arbeidstaker per år, dette medregnet verdien av fri kost og losji, utbetalte feriepenger mv. 

Overstiger utbetalinger til en enkelt arbeidstaker kr 80 000 i løpet av året, må det straks etterberegnes arbeidsgiveravgift av det som tidligere er utbetalt til arbeidstakeren, og ved senere utbetalinger skal det beregnes avgift på vanlig måte. Idrettslaget har likevel fritak for arbeidsgiveravgift på lønn til andre arbeidstakere, såfremt betingelsene for dette er oppfylt. Er de totale lønnsutbetalinger fra idrettslaget kr 800 000 eller mer per år, vil den samlede lønnsutbetaling bli arbeidsgiveravgiftspliktig. Ved beregning av de totale lønnsutbetalinger skal både lønn over og under kr 80 000 til den enkelte lønnsmottaker tas med, samt utbetalinger på kr 10 000 eller lavere som er under grensen for oppgaveplikt og skattefrie for mottakeren, jfr. punkt 2 ovenfor. Lønnsutgifter tilknyttet organisasjonens skattepliktige næringsvirksomhet (typisk dersom idrettslaget leier ut fast eiendom, bolig eller næringseiendom, eller driver utstrakt restaurantvirksomhet) inngår ikke i               beregningsgrunnlaget. 

Idrettslag kan benytte såkalt forenklet oppgjørsordning for lønnsinnberetning og forskuddstrekk, dersom de samlede lønnsutbetalinger i året ikke overstiger beløpsgrensene for fritak for å betale arbeidsgiveravgift.

bottom of page